Rausjødalsost

Da Rausjødalsosten ble til

En vakker seterdal, sveitsisk ostehåndverk og Norges første samvirkemeieri. Dette er ingrediensene i historien om Rausjødalsosten.

Det var midt på 1800-tallet at Norges Vel hentet sveitsere til landet for å lære bort bedre stell av dyra og en bruk av melka som skapte bedre varer det var mer å tjene på.

På denne tida fikk gardbruker Jon Simensen Grue fra Tolga og Ola Johnsen Berg fra Os med seg et titalls bønder fra nærområdet på en idé ingen før dem hadde sett. Sammen skulle de tjene mer på finere utenlandske ostesorter i Nord-Europas første samvirkemeieri – Rausjødalen setermeieri.

Da vinteren var på hell og setertiden banket på, dro 38 menn og 28 hester ivrig i vei opp den idylliske og avsidesliggende Rausjødalen, sør for Tolga. Under den ruvende Rausjødalspiggen der hvite vidder med kvitkrull bredde seg utover fjellandskapet mellom stein og lyng, fant de plassen for drømmen sin. Noen få uker og mange tonn gråstein senere, stod meieribygningen klar, og setermeieriet var en realitet.

Den første sommeren kom det 89 kyr fra 33 bønder til Rausjødalen. Sveitseren Caspar Hiestand ble sendt til Rausjødalen av Norges Vel, og med sveitsisk kunnskap og håndverk gøyv han på med iver, glede og hardt arbeid sammen med tjenestefolket på meieriet. Målet var å lage den aller beste Rausjødalsosten – en eksklusiv ost for moderne ganer i Kristiania.

Men, ting gikk ikke helt etter planen, og problemene sto i kø. Det gjorde også de sinte og fornærmede budeiene. For hvem var denne sveitseren som kom hit og skulle lære dem om fjøsstell og hvordan de skulle lage god ost? Det kunne de jo utmerket godt selv! Og bonden fikk i hvert fall ikke lov av budeia til å sende sine beste melkekyr til det karrige fjellandskapet.

Den sveitsiske ysteren bannet på tysk over dårlig oppdratte kyr, og svettet over kokekaret med det han mente var uren melk. Hiestand ble sur fordi han selv måtte sørge for den tunge vedhogsten, og rykter om uanstendighet i den glisne bjørkeskogen ble til intriger blant noen av tjenestepikene. Den dårlige stemningen var til å ta og føle på.

Trass skjær i sjøen ble det ost, og drømmen om en innbringende Rausjødalsost til rikfolk i Kristiania var et steg nærmere.

Om drømmen var nærmere, var ikke Kristiania det. Transporten ødela mye av osten. De moderne ganene i Kristiania var ikke så mottakelige for osten som ønsket, og de økonomiske utfordringene ble for store. Etter to korte somre i et vakkert og konfliktfylt setermeieri, var samvirket en saga blott.

Dette kunne vært enden på visa og slutten på historien.

Tvert imot – det var her den begynte. Tanken om samvirkemeieriet var sådd, det vokste og grodde i meieri-Norge og utviklingen gikk mot suksess i det moderne samvirket – TINE. Rausjødalen setermeieri gikk heller ikke i glemmeboka, og den dag i dag kan man oppleve det historiske setermeieriet og den gode stemningen i naturskjønne omgivelser, hver sommer i hele juli.

Rausjødalsost er en mild og smakfull, lagret ost. Osten ystes håndverksmessig på Galåvolden Gård, med mjølk fra egne kyr. Som i den originale oppskrifta fra 1856 brukes safran. Det eksklusive krydderet gir osten smakspreg og en fin og delikat farge.

Med sin fylde og rundhet passer Rausjødalsost på alle ostebord- til alle osteelskere.

Utsalgssteder pr 01.07.2021

Joker Folldal

Spar Alvdal E. Østby

Joker Alvdal

Meny Solsiden

Coop Prix Tolga

Coop Marked Vingelen

Jacobs Holtet

Jacobs Majorstuen

Coop Prix Alvdal

Coop Mega Røros

Meny Lade

Meny Moholt

Oppdalsmat AS

Joker Otnes

Dalsbygda Handel

Joker Dalholen

Frogner Special AS