Galåvolden Gård 1946-2021

Det ble stadig nydyrket for å skaffe mer fôr, og det ble flere og flere dyr i fjøset. I 1974 var det i fjøset med 14 egentlige kubåser 21 mjølkekyr og 24 ungdyr, og det ble levert 96.000 liter mjølk. Gjennomsnittsleveransen fra de 185 gårdene i Røros var da 30.000 liter.

På 1960 tallet ble det aller meste av fôret hesjet til høy. Hele familien var da i sving i 3 – 4 uker med hesjing hver sommer. I 1965 kom den første fôrhøsteren til bygda – innkjøpt felles av 7 gårder. Det ble da etter hvert lagt mer og mer fôr i silo, og det oppsto behov for økt silokapasitet. I 1974 ble det derfor bygget et nytt stort silobygg med 3 store tårnsiloer på til sammen nesten 600 m3, og det ble installert heis med grabb. Det var et stort framskritt.

I 1975 ble silobygget komplettert med nytt kufjøs ved siden av, og deler av gammelfjøset ble ombygd. Her ble det 34 nye kubåser. Fra da var det rundt 100 storfe i fjøset, og mjølkeproduksjonen ble doblet til 190.000 liter.

Oppstart eggproduksjon

Ingulf var i 1975 ferdig på landbruksskola og gikk da inn i kompaniskap med foreldrene om drifta av gården. På landbruksskola fattet Ingulf interesse for eggproduksjon, og over det nye kufjøset ble det innredet et rom for burhøns. Da de første 850 hønene kom til gårds 10. juni 1976 var det starten på en ny eventyrlig utvikling på Galåvolden. Hans hadde solgt alle griseslakta direkte fra gården, og det var naturlig å tenke på samme måten også for eggproduksjonen. Så det ble basert på salg direkte fra gården og til butikker på Røros.

En fant fort ut at skulle en basere seg på å selge egga direkte så måtte en ha flere avdelinger med høns slik at en også hadde egg å selge i periodene med bytte av dyr og vask av husa. I 1982 ble derfor deler av høylemmen innredet til hønsehus. Senere ble det eldste rommet utbygd og modernisert slik at det ble totalt 2000 høner. Det var maksgrensa i konsesjonsloven den gang. Da den senere ble hevet til 5000 høner så «måtte» det utnyttes. Så i år 2000 ble det bygget et nytt hønsehus for 3000 frittgående høner.

Etter å ha drevet i kompaniskap med foreldrene siden 1975, så overtok Ingulf eiendommen fra 1991. Hans var fortsatt aktivt med i fjøset i flere år før han ble syk og døde i 1999. Helga døde i 2015. Helga og Hans var særdeles interessert i godt dyrestell og dyravl. De fostret foreningsoksen Vollmann som etter hvert ble far til de fleste kyr i bygda, og de leverte en rekke okser til NRF. Flere av dem ble eliteokser. Helga og Hans var meget arbeidsomme og dyktige bønder, og de la ned en kjempeinnsats med å bygge opp gården til et av distriktets fremste mjølkebruk.

Oppstart med Gårdsmat

I 2000 flyttet Gunn Brønnum inn på Galåvolden. Hun hadde i mange år bodd i Oslo og jobbet med mat. Hun fant ingen jobb som falt i smak på Røros, og da kom tanken om å starte med videreforedling på gården for å skape sin egen arbeidsplass. Hun fikk etableringsstipend fra Innovasjon Norge, gikk på ystekurs og startet utvikling av produkter. På Rørosmartnan i 2003 var det klart for salg av prøveproduktene Ovspannekake, Formkake med ost og gulrot og Gunns ostekake. Produktene ble tatt godt i mot og en bestemte seg for å satse på produksjon av gårdsmat. Målet var å foredle litt av alle råvarene på gården med egg, mjølk, storfekjøtt og hønsekjøtt, og å skape en egen arbeidsplass for Gunn.

Det hele utviklet seg etter hvert til noe langt mer enn det. Produksjonslokalene på gården med modningsrom, lager osv er siden utvidet hele 5 ganger. Og egg- og gårdsmatproduksjonen sysselsetter i dag ca 12 årsverk.

Galåen Samdrift DA

Parallelt med oppstart av gårdsmatproduksjon ble det lagt planer for modernisering og utvidelse av fjøset fra 1975. Flere av de 5 mjølkebruka i Galåen vurderte på samme tid å legge ned drifta. For å ta vare på alle bruka og skape en rasjonell og framtidsrettet mjølkeproduksjon, gikk alle de 5 sammen og dannet selskapet Galåen Samdrift DA. Selskapet ble dannet 30. november 2005, og bygging av et nytt stort felles samdriftsfjøs på egen tomt på Galåvolden startet i 2006. I oktober 2007 ble så alt storfe i Galåen samlet i det nye fjøset.

I 2018 ble det bygget en ny fløy på fjøset med ny småkalvavdeling, sykebinger og velferdsavdeling. Det er nå en besetning på ca 125 mjølkekyr og 275 ungdyr, og det produseres borti 900.000 liter mjølk i året. Ca 160.000 liter av dette går til foredling i gårdsmatproduksjonen.

Siden oppstarten er en av deltagerne kjøpt ut. Galåen Samdrift eies i dag med 25 % hver av Lars Jacob Galåen, Bjørg Evavold, Morten Galåen og Jens Inge Galaaen.

10. generasjon inn i drifta

Da alt storfe i 2007 ble flyttet over til det nye Samdriftsfjøset ble det gamle kufjøset ledig, og det åpnet muligheter for utvidet eggproduksjon. I Norge har vi imidlertid en konsesjonslov som setter en grense på 7500 høner pr bruk. For å kunne utnytte mulighetene til økt produksjon så ble gården da delt i 2 enheter.

Fra 01.01.2008 overtok odelsgutt og 10. generasjon Lars Jacob halve gården med hønsehuset bygd i år 2000 og vår andel i Galåen Samdrift. Lars Jacob har barna Linnea født 2010 og Fredrik født 2015. Han er i dag samboer med Anita Rennemo.

Utvidet eggproduksjon

Etter at kyrne flyttet ut høsten 2007, så startet ombygging av kufjøset til hønseri, og våren 2008 flyttet 3500 høner inn i et nyrestaurert fjøs med moderne aviarinnredning.

I 2011 ble så det gamle silobygget ombygd til hønseri i 2. etasje og traktorgarasje og emballasjelager i 1. etasje. I det nye hønseriet i 2. etasje ble det plass til 4000 høner i aviarinnredning. Samtidig ble det siste rommet med burhøns avviklet, 35 år etter oppstarten av eggproduksjon på Galåvolden.

I 2012 ble så Lars Jacobs hønsehus utvidet og ombygd til aviarinnredning slik at det ble plass til 7500 høner. Så da ble det til sammen 15.000 høner fordelt på 2 eiere på Galåvolden.

Serveringsrom og gårdsmuseum

Etter at de siste burhønene ble levert, ble det tidligere hønseriet på høylemmen ledig. Det ble så restaurert og ombygd til gårdsmuseum og serveringslokale med plass til 70 personer. Lokalet ble innviet med Ingulf sin 60 årsdag i 2014.

Siden oppstarten med gårdsmat i 2003 har det vært en kontinuerlig utvikling med nye produkter, økt produksjon og flere ansatte. Produktene det startet med var Gunns ostekake som da ble til Røroskake, dessuten Ovnspannekake og Formkake med ost og gulrot.

Også kjøttforedling basert på kjøtt fra egne dyr var med fra første stund. Galåpølse er laget av kun storfekjøtt og hønsekjøtt og er helt uten spekk eller svinekjøtt. Pølsene blir leieprodusert, men er basert på vårt eget kjøtt og krydderblandinger. En del av storfekjøttet blir marinert og tørket i eget tørkerom på gården. Mens blant annet filetene fra storfekjøttet blir mørnet og solgt i gårdsutsalget.

Arbeid med utvikling av sjokoladeprodukter startet også tidlig. Først med utprøving av fylt sjokolade, men den ble stort sett oppspist før den var klar for salg. Så ble det støpte høner, før en kom i gang med Røroskua sjokolade. Modellen til den ble laget av kunstneren Per Sverre Dahl. Den støpes i kvit sjokolade og dekoreres for hånd med mørk sjokolade.

I 2005 kom produksjon av ost i gang. Den ble til å begynne med solgt som Galåost, men ble fort omdøpt til RørosOst. Det startet med Krydderost og Urteost, og snart ble det også Kvitost. Senere kom det til RørosOst med røkt reinskjøtt i 2016 og Nøkkelost i 2017. Og nå i 2021 ble Rausjødalsost lansert. Den er utviklet med utgangspunkt i oppskrifta som ble brukt på Norges første samvirkemeieri i 1856, og osten er utviklet i samarbeid med Rausjødalen Setermeieri og Tine. Osten er spesiell bl.a. ved at den som beskrevet i den opprinnelige oppskrifta inneholder safran.

Alle ostene har godkjenning fra Stiftelsen Norsk Mat som Spesialitet. Og flere oster har fått medaljer i både World Cheese Awards og NM. De første åra var osteproduksjonen kun noen få tonn, men har økt år for år og i 2021 blir det produsert ca 18 tonn ost på Galåvolden Gård.

Etter hvert som eggproduksjonen økte, ble det mer utsorterte egg som egner seg best for bruk i foredling. Som et tiltak for å ta unna det, ble det i 2009 startet opp med RørosIs. Alle fløteisene inneholder mye eggeplommer i tillegg til fløte fra Rørosmeieriet. Det produseres også ulike Tjukkmjølksiser basert på Tjukkmjølk fra Rørosmeieriet og ulike Sorbeter. Mange av isene smaksettes med lokale bær og er godkjent som Spesialitet. RørosIs har vært i finalen i Det Norske Måltid 5 år på rad, og har også ulike medaljer fra NM.

Eggforedlingsavdeling i Havsjøveien Næringspark

I 2012 stiftet Ingulf selskapet Smaken av Røros AS sammen med Mikael Forselius. Formålet var å utvide utvalget av lokalproduserte produkter fra Rørostraktene særlig basert på bær og andre vekster fra naturen samt egg fra Galåvolden. Selskapet ble etter hvert fusjonert med Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS og Glåmosvann AS til Røros F & B Group AS. Galåvolden AS var største aksjonær. Det ble innkjøpt bl.a. en effektiv eggknekkemaskin, og produksjon av majones basert på egg fra Galåvolden kom i gang. Intern uenighet og økonomiske utfordringer gjorde at Galåvolden Gård fra 2018 overtok alt av utstyr for eggforedling og produksjon av bl.a. majones, og Røros F & B Group AS ble til en ren drikkevareprodusent.

I dag har Galåvolden Gård en egen produksjonsavdeling i Havsjøveien Næringspark for foredling av egg. Det er her drevet intensivt med produktutvikling de senere åra, og innkjøpt en del nytt produksjonsutstyr. Det produseres i dag Røros Majones Ekte og med ramsløk, Marengsprodukter og Røros vaffel- og pannekakerører med bygg fra Dyrk mølle. Også produksjonen av Kreklinggele som ble utviklet under Smaken av Røros er overtatt av Galåvolden Gård

Rørosmat

Galåvolden Gård har vært sentral i Rørosmat helt siden starten i 1999, og er i dag en av de største brukerne av Rørosmat. Det aller meste av salget utenom nærområdet går gjennom Rørosmat slik at kundene kan få levert varer fra mange medlemmer gjennom en bestilling, en levering og en faktura. Den felles merkevare som er bygd opp gjennom Rørosmat har vært avgjørende for den gode veksten som Galåvolden Gård har hatt de senere åra.

Priser

Galåvolden Gård sin vekst og utvikling er blitt lagt merke til og har resultert i mange priser og mye oppmerksomhet. Blant annet Bygdeutviklingsprisen for Sør-Trøndelag 2005, Årets Vekstbedrift i Fjellregionen 2010 og Årets lokalmatprodusent på Trøndersk Matfestival 2014.

Dessuten er Ingulf personlig tildelt blant annet Norges Vels sølvmedalje (grunderprisen), Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris, Årets Trollkjerring og Årets Gulleple, samt Kongens Fortjenestemedalje.

30.09.2021

Ingulf Galåen